Kjøleskap

Kjøperveiledning - Kjøleskap

Senk strømregningen gjennom å velge rett kjøleskap

Mann ved kjøleskapet
Tall fra år 2010 viser at den gjennomsnittlige norske husstand brukte cirka 900 kWh for å drive kjøleskap og fryser ett år.  Dette tallet kan gå ned dersom alle som kjøper kjøleskap og frysere velger det mest energivennlige alternative. Energivennlige alternativer er både bra for miljøet, og hjelper deg også å holde nede strømregningen. Når energimerkingen av hvitevarer ble innført i 1995 gikk skalaen for kjøl og frys fra A til G. Siden den gang har det blitt innført A+ og A++. I år 1995 befant de fleste kjøleskap og frysere seg i klasse C. Om du har et kjøleskap i klasse C og bytter det ut med et kjøleskap i klasse A+, så kan du minske energiforbruket med cirka 50%.


Den merkingen du ser i butikken når du skal kjøpe et kjøleskap eller en fryser er ikke nødvendigvis helt korrekt, selv om den gir en indikasjon om strømforbruket. Når energimyndighetene i 2007 testet ti ulike kjøleskap og frysere i de energivennlige klassene (A, A+ eller A++) viste det seg at  bare tre levde opp til det lovte energiforbruket. De øvrige sju dro alle mer enn lovet, så før man kjøper kan det være en god ide å ta en titt på aktuell strømforbrukstest utført av uavhengige testere som energimyndighetene.

Når det gjelder å spare energi finnes det flere ting man kan gjøre i tillegg til å velge et kjøleskap i A-klassen. Temperaturen bør holdes mellom 3 °C og 8 °C inne i kjøleskapet. For hver grad du senker temperaturen, så øker energiforbruket med 3-5 prosent (i snitt). Viktig er det også å rengjøre baksiden av ditt kjøleskap. Støv på kondensatoren/grillen på baksiden av ditt kjøleskap kan øke energiforbruket med opp til 25 prosent.

Automatisk eller manuell avriming?

Før du kjøper et kjøleskap bør du kontrollere om det har automatisk avriming eller ikke. I dag har de aller fleste nylig produserte kjøleskap automatisk avriming, med unntak av veldig små kjøleskap som kan kreve manuell avriming. Et skap som krever manuell avriming bør avrimes minst en gang per år.

Frosten i et kjøleskap oppstår når romtemperert luft når kaldflaten/bakveggen i skapet og fukten i luften danner kondens.  Når døren til skapet stenges blir kaldplaten kaldere hvor kondensen da fryser til is. Isen tiner så langsomt på grunn av kontakt med den varmere lufta i skapet. Et moderne kjøleskap pleier å ha en kanal hvor smeltevann kan bli samlet og hellet av i en bolle på toppen av kompressoren. Når kompressoren blir varm får den vannet til å fordampe.

Størrelse

Amerikansk kjøleskapI Norge og i mange andre land er det vanlig med kombiskap, for eksempel varianten der den øvre døren går til et kjøleskap, og den nedre døren åpnes til fryser av samme størrelsen som kjølen, eller varianten med en større kjøling kombinert med en liten fryseboks på toppen. Det finnes to standardbredder for kombinasjonsskap i Norge: 50 cm og 75 cm. Høyden varierer normalt fra 120 cm til 210 cm. I USA er det vanlig med kombiskap som er 90 cm brede, og disse har begynt å dukke opp på det norske markedet. De er fortsatt uvanlige på grunn av mange kjøkken krever oppussing for å få plass der det gamle skapet stod.


Frittstående kjøleskap som ikke selges i kombinasjon med fryser eller kjøl finnes ned til 50cm i høyden. Den vanligste høyden er 85 cm ettersom det innebærer at skapet får plass under benkeplaten i et norsk standardkjøkken. Før du kjøper et frittstående kjøleskap, tenk gjennom om du vil ha et med fryseboks eller ikke. Selv for frittstående kjøleskap er standardbredden i Sverige 50 cm og 75 cm, men riktig små kjøleskap er ofte smalere enn som så, for eksempel for å få plass i en båt med begrenset plass.

Grønnsakskuffer, 0-gradersrom og andre finesser

Åpent kjøleskap
Fram til 1990-tallet var det vanlig med kombinasjonen kjøleskap + svalskap. Den øverste døren gikk til et kjøleskap, og den nedre døren gikk inn til et svalskap, blant annet brukt til å lagre grønnsaker. Anbefalt temperatur for svalskap er 8 °C - 12 °C. I dag har er det vanskelig å finne nye svalskap fordi kombinasjonen kjøl + fryseskap er blitt så populært. Dagens kjøleskap inneholder derfor ofte plastbokser avskilt for oppbevaring av grønnsaker.


Et 0-gradersrom er et rom eller en boks i et kjøleskap som holder 0 grader, det vil si flere grader lavere enn resten av skapet. I 0-gradersrommet lagres mat som fisk og kjøtt.

Andre eksempler på finesser som kan finnes i mer avanserte skap, er kaldvannskran, isbitmaskin og knust is i døren.  Før du kjøper et slikt kjøleskap bør du tenke på at man kan trenge å legge nye vannledninger i kjøkkenet for å kunne utnytte disse funksjonene, noe som også gir en risiko for vannlekkasje.

Termostat og kompresser

Dagens kjøleskap bruker en kompressorpumpe for å transportere varme fra skapet. De fleste skap har et lukket system der kuldemediet (vanligvis isobutan) pumpes gjennom kanalene på baksiden av kjøleskapet. Kompressorene er det som skaper den karakteristiske summende lyden av et kjøleskap. Hvis du er følsom for lyder kan det være en ide å velge noen av de ekstra stillegående kjøleskap på markedet.

Kombinasjonsskap med kjøl og fryser kan ha en eller to kompressorer og en eller to termostater. Hvis et kombinasjonsskap med kun én kompressor skal plasseres på et uoppvarmet rom bør det ha to termostater, ellers kan det bli problemer med fryseren når rommet blir kaldt. En annen fordel med å ha to kompressorer, er at minst en del av skapet fortsetter å fungere selv om en kompressor blir ødelagt.